Siste post på programmet: Diktopplesing

De to sjøsamiske forfatterne Hege Siri og Irene Larsen presenterte noen av sine dikt under det siste arrangementet i festivalbilioteket i år.

Hege Siri leser fra sin diktsamling som kommer ut i høst.

Irene Larsen leser fra diktsamlinga Framtida er ein stad til høgre for tavlekanten.

Publikum lytter oppmerksomt.

Presentasjoner fra skriveverkstedet

Lørdag formiddag fikk vi en presentasjon av tekster fra noen av deltakerne på skriveverkstedet med Sigbjørn Skåden (bildet under).

Jacek Orasinski var førstemann ut. Han kommer fra Bielawa i Polen, men jobber i Tromsø. Jacek snakker endel norsk, men skriver på engelsk. Han er en ivrig blogger på http://www.orasinski.blogspot.com/

Rita With kommer fra Reinland i Lavangen og er for tia bosatt i Målselv.



Lana Hansen er en etablert forfatter fra Nuuk på Grønland. Hun har gitt ut tre bøker, den siste er en barnebok om klimaforandringer.

Sistemann ut var Sigurd Renander. Sørsame fra Oppdal og bosatt i Oslo. Sigurd hadde tatt utgangspunkt i Leonhard Cohens Hallelujah som han har omskrevet og tilpasset til samiske forhold. Han står bak denne nettsiden www.iexcel.no

Rødt bibliotek i år

I år viste det blå teltet vi hadde bestilt seg å være rødt. Og siden ingen av årets Riddu-bibliotekarer driver noe særlig med bildebehandling, har de fleste bildene et nokså rødt preg. Her ser vi festivalbibliotekarene Aud Tåga og Edel Olsen.


Noen av gjestene våre i svakt rødskjær.

Nisg´a-forfatter i festivalbiblioteket

Nisg´a-forfatteren Deanna Nyce gjestet festivalbiblioteket fredag. Hun startet med å fortelle om Nisg´a longhouse og historien om dets vei til Norge, Kåfjord og Riddusletta hvor det inngår i en samling hus fra ulike urfolk i forskjellige deler av verden. Denne historien har Deanna Nyce også skrevet ned.

Hun fortalte om den unge nisg´a-arkitekten som har gjort en studie av hvordan nisg´a-landskapet har påvirket husbyggingen deres. I dette arbeidet samarbeidet hun blant annet med arkiteker, husbyggere og eldre nisg´aer.

Da Deanna Nyce kom inn i longhouse på Riddu-sletta kunne hun med en gang kjenne at bygningen virkelig har fanget den positive spiriten til nisg´afolket. Huset har en egen energi og påvirker folk som kommer inn i det. Alle av nisg´a-folket som kom inn i huset ble følelsesmessig berørt og en av de mer sjenerte begynte å synge høyt. Bygningen har en veldig bra akustikk og vil være fin til å holde konserter.

Ryce understreket viktigheten av urfolks stemmer og hadde ett budskap til urfolk og det er SKRIV. Skriv ned deres historie og opplevelser, snakk med de eldre som bestitter kunnskap mens de enda er her og kan bidra med sin historie.

Mot slutten av møtet åpnet hun for spørsmål og det ble en dialig mellom henne og publikum.

Dagens bursdagsbarn i festivalbiblioteket

Bursdagsbarnet Olav Rokne Erichsen bruker en av pc-ene på festivalbiblioteket til å lese bursdagshilsener på Facebook.

Dikt om bokstaver, tall og farger

Festivalbiblioteket 17. juli.


Forfatteren og lyrikeren Eva Jensen besøkte festivalbiblioteket med to opplesninger, kl 1100 og kl 1200.
Det kom 17 voksne til den første opplesninga, mens det kom 20 barn og 10 voksne til den andre.

En av de voksne som kom var fylkesråd for kultur og næring Knut Werner Hansen.

Eva Jensens dikttrilogi for barn, Alle i Alta kan, Tre høns på plenen og Alt kan begynne med kvitt, er gitt ut som bildebøker. Bøkene egner seg godt i leseopplæringa, men diktene kan også leses og nytes av de som har lest lenge. Jensen er opptatt av at bøkene skal kunne leses uavhengig av leserens leseferdigheter. Derfor har hun i Alt kan begynne med kvitt laga korte tekster i rammer for dem som ikke kan lese de lange tekstene.

På begge opplesningene fikk publikum anledning til å ønske seg dikt. Alle ønska dikt om farger. Her er en gutt framme og ønsker seg diktet Blått, eller Alit på samisk.

Flere av Jensens dikt er oversatt til samisk av lyrikeren Sigbjørn Skåden., som leste diktene på samisk. Han fortalte om problemet det var med å skulle oversette bokstavdiktet S til samisk. Diktet handler om at det snør i Snemyr. Snemyr på samisk heter Muohtajeakkis og diktet som heter S på norsk heter derfor M på samisk.

Under den andre opplesning blei det brukt tre språk, norsk, samisk og tegnspråk.

Riddu Násttit! (Nastitt)

På dagen skjer det hele tiden noe på festivalbiblioteket, så da blir det liten tid til annet.
Men på kveldstid, er det mulig å få sett andre arrangement.

I fjor var det første gang Riddu Násttit ble arrangert. Målet er at ungdom fra Sápmi skal få vise sine talenter. Premien er et stipend fra Telenor på kr. 25.000,-



I år var det fire finalister og gjennom 2100 tekstmeldinger ble vinneren kåret.

Først ut var Agnete Båtnes Braaten.




















NoFuzz fikk frem rockestemningen
og 20Mofo holdt oss videre i ånde med alternativ hiphop- og akrobatikk...
I mellom var det stemningsfull sang og joik fra Inger Karoline Gaup fra Kautokeino

Vinneren ble Agnete Båtnes Braaten fra Nordreisa med sine vakre stemme.

Så kom de som vi alle ventet på:
The BlackSheeps - kjempeflott show og vi fikk høre nye "hiter",
før vi til slutt fikk den vi alle ventet på:
"Oro jaska beana"
Disse ungdommene er kommet for å bli!

Møte med forfatteren Odd Sivertsen

Festivalbiblioteket 16. juli
Møte med forfatteren Odd Sivertsen

I 2008 debuterte bildekunstneren Odd Sivertsen, 61 år gammel, med oppvekstromanen Med havet i hånden. Sivertsen er frå Kåfjord, men bor i Nannestad. I bildekunsten hans er temaet ofte læstasianismen.

I romanene møter vi Hans, som vokser opp i et strengt læstadiansk miljø på 50- og 60-tallet. Stedet som beskrives har ikke noe navn, men det er mye som tyder på vi er i Kåfjord. Levemåten er enkel, til dels fatteslig, og menneskene finner trøst og felleskap i religionen. Hans er en engstelig gutt, som er tro mot sine foresatte. Han har stor respekt for mora, og han beundrer henne. Hans får mulighet til å gå på framhalsskole og på folkehøgskole, han er den del av den nye tida.


Sivertsen fikk sjøl mulighet til å gå på skole, men han gjorde aldri noe opprør mot læstadianismen. Den har han med seg, men har funnet sin form.
I bildene har Sivertsen ofte framstilt mennesker som møtes til samlinger, menneskene er mørke og de flyter gjerne i hverandre. Dette finner vi også i romanen, hvor han beskriver kvinner og menn i mørke klær på samling. Sivertsen beskriver også felleskapet mellom menneskene, et fellesskap som både kan være godt, men også ikke av det gode.

Ikke bare folk i festivalbiblioteket

Ikke alle besøkende på festivalbiblioteket var interessert i litteratur, aviser eller pc-er. Vi fikk også besøk av dette søte, lille lammet.

Vi serverte både kaffe, te og kjeks, men denne lille fyren hadde med seg sin egen proviant.

Inni Festivalbibliotekbussen

Festivalbibliotekar Marit Somby (utlånt fra Tromsø bibliotek og byarkiv) ordner i hyllene.

Aldri et bibliotek uten ei lesestund.

Her koser Iris Kilde, Lene Kilde, Shirin Parandian Synnevåg, Tuva Synnevåg og Ask Velve Synnevåg fra Lillestrøm og Volda seg i lesekroken.