Eventyrstund i bokbussen

Det ble arrangert eventyrstund i bokbussen torsdag, fredag og lørdag fra 1700-1800. Bokbussen egner seg svært godt til evenetyrstunder, det er nært mellom opplesere og publikum og det er dessuten et rolig og avgrensa område.

Torsdag ble Karen Anne Buljos Nieidagorži / Pikefossen presentert. Buljo har gjendiktet det samiske sagnet om jenta som seilte i ei tønne fra fjellet til havet. Sagnet er gitt ut som ei tospråklig bildebok med vakre sepiaaktige illustasjoner av Sissel Horndal.
Teksten ble lest på samisk og norsk og ble tolket til tegnspråk. Ti barn og sju voksen deltok på torsdagens eventyrstund.
Fredag var det tid for å lese Karen Anne Buljos Áfruvvá / Havfruen, som er skrevet etter inspirasjon fra et sjøsamisk sagn om sjøsamejenta som fikk havets joik og ble til havfrue. Dette skjedde i en tid langt tilbake da mennesker å dyr kunne snakke med hverandre. Denne bildeboka har parallell tekst på norsk og nordsamisk og er vakkert illustrert av Liv Vatle. Teksten ble lest på samisk og norsk og ble tolket til tegnspråk. elleve barn og tre voksne deltok på fredagesn eventyrstund.
Lørdag var Inger Reberg, som vokste opp i Manndalen, invitert til å fortelle om barneboka Katta og reven. Handlinga foregår høsten 1944, like før evakueringa og synsvinkelen er hos katta på gården. Det kom fem voksen og bare to barn til denne eventyrstunden som foregikk på en svært regntung lørdag ettermiddag.

Bokprat med Frank A Jenssen
Frank A Jenssen var invitert til festivalbiblioteket for å snakke om romanen Snøen er aldri hvit (2011).
I samtalen med Aud Tåga kom de også inn på romanen han debuterte med, Saltbingen (1981) som han mottok Tarjei Vesaas debutantpris for. Stilen har endra seg siden den gang, hvor han tar opp hverdagsdiskriminering ved å fortelle om en samisk famlie i Tysfjord. Han tar også opp diskriminering i  Lengselens år (2004) og  i fortsettelsen Snøen er aldri hvit, men gjør dette på en annen måte.
For Snøen er aldri hvit har Jenssen mottatt Havmannprisen. Dette er en kollektivroman med flere hovedpersoner, men samtalen dreide seg mest om presten Arthur Sander, samen Rieppi-Anders og det samiske. Det ble snakka om språket i boka og at Jenssen bruker ord godt kjent fra dagliglivet noen tiår tilbake, men som mange unge nå ikke kjenner til. Ordbruken skaper et troverdig tidsbilde i en roman hvor handlinga utspiller seg på 30-tallet og til og med andre verdensskrig.
Jenssen leste flere korte utdrag fra romanen, og snakka løst og ledig om sitt skjønnlitterære forfatterskap. 19 var tilstede under bokpraten klokka tolv i biblioteket i dag.

Rawdna Carita Eira på festivalbiblioteket
Rawdna Carita Eira presenterte seg sjøl og si diktsamling Muzetbeallji ruohta/Løp Svartøre løp for atten tilhørere. Diktsamlinga, som er Eiras første, kom ut i 2011. I 2012 ble den nominert til Nordisk råds litteraturpris fra det samiske språkområdet.
Eira fortalte om flytting fra Elverum som åtteåring til Helgelandskysten hvor foreldrene hennes starta med reindrift. Vi fikk se bilder fra et vakkert fjellandskap som er svært forskjellig fra indre Finnmark. Dette området byr på mange utfordringer for de som skal drive med rein og Eira slutta med rein i en alder av 32 år. Da var hun sliten av å blant annet stå i skuddlinja som representant for reinbeitedistriktet.
Eira gikk på internatskole i Snåsa, hvor hun lærte sørsamisk. Som ungdom bestemte hun seg for å lære nordsamisk, blant annet for å kunne snakke med besteforeldrene. Det er norsk som er førstespråket, og derfor er diktsamlinga skrevet på norsk. Så har hun gjendikta diktene til samisk, men for å få fram de riktige detaljene og nyansene har hun hatt hjelp av Heaika Hætta.
Eira er utdannet lærer, men liker å jobbe som dramatiker og har skrevet flere stykker for scenen. Hun liker også å skrive lyrikk og har skrevet mange sangtekster, blant annet for Mari Boine. Etter endt forfatterutdanning i 2011, fikk Eira to års arbeidsstipend, et stipend vi nok vil merke resultater av.

Hederssamtale om og med Inga Juuso
Sapmis joikedronning ble hedret fredag ettermiddag i biblioteket i et arrangemet som Riddu Riddu, Sametinget, Troms fylkeskommune og NRK Sapmi stod bak.
Inga Juuso kan feire 40 år som artist, men man skulle tro det var hennes 40-årsdag sa Harald Gaski i sin hyllest til henne og kalte henne joikens Grand Old Lady. Hun har laga seriøs populærmusikk og er ansatt som fylkesjoiker i Troms.
Inga Juuso tilhører staben av landsdelsmusikere, sa fylkeskultursjef Ellen Østgård, som uttrykte stor glede over å ha Juuso i sin stab. Mette Brantzeg snakka om skuespilleren Inga Juuso og sa at en god skuespiller har evnen til å forestille seg - og Juuso er en god skuespiller. Brantzeg sa at rollene musiker, joiker og skuespiller bekrefter hverandre. Inga Juuso er en stor kunstner, men er ikke en kunstner med et stort ego.
Ante Mikkel joiket Inga Juuso og hennes foreldre før journalisten Liv Inger Somby fra NRK Sapmi hadde en samtale med Juuso, som tidlig i sin yrkeskarriere var ansatt som journalist i radioen. Hun var den første samen med journalistutdanning.
Man må forstå joik for å kunne holde på med den, sa Inga Juuso som hadde lært joik da hun lytta til mora mens hun joiket og sydde skaller. Hun lærte også joik på de lange turene i farens drosje til Sverige. Joiken har en mulighet i seg som den vanlige sangen ikke har - den kan skli over i ornamenter. Joik kan også være terapi og bringe en ut av sorgtunge situasjoner. Joik har en kraft, og på grunn av denne kraften joiker jeg, sa Inga Juuso som fikk ei vakker grene i gave.
Rundt 40 personer deltok på dette arrangementet som hyllet en stor, men beskjeden kunstner.

Fortellinga om Anders Larsen
Ivar Bjørklund og Harald Gaski fra Universitet i Tromsø ga oss i dag fortellinga om den samiske læreren, forfatteren og avismannen Anders Larsen.
Historia om Anders Larsen er ei forunderlig historie, sa Ivar Bjørklund, som gjennom skriftlig materiale fant fram til ham for ca. 30 år sia. Anders Larsen var født i 1872 i Segelvik i Kvenangen. Da Bjørklund begynte å spørre etter Larsen, oppdaga han at Larsen ikke var tilstede i folks bevissthet, til tross for alt han hadde gjort for samisk språk og kultur. Han kom enkle kår, men gikk både amtsskole og lærerskole, og var ferdig lærer i 1896. Bjørklund mener at Larsen må ha hatt klare visjoner om hva han ville oppnå da han starta avisen Sagai Muittalægje (Nyhetsfortelleren) som han drev fra 1903 til 1911. Samme året som avisen gikk inn, kom den føste samiske romanen ut, Bæivve-Alggo (Daggry).
Larsen mente at samisk folkeopplysning skulle ivaretas av skolen og at det måtte undervises i samisk språk og kultur. Han falt i unåde hos skoledirektøren i Finnmark og flytta derfor etterhvert til Sør-Troms. Det finnes skrevne foredrag etter Larsen, men man vet ikke hvor han har holdt dem. Det finnes ingen dagbøker eller notater etter han. Larsen skrev på sin sjøsamiske dialekt da han gav ut Om sjøsamene som rektor Qvigstad oversatte og gav ut på norsk i 1949. Harald Gaski mente at det er en viss mulighet for at Larsen roman Bæivve-Alggo har et visst sjølbiografisk preg. Avisen som Larsen gav ut var en kommentaravis som kunne gått rett inn i dagens debatt.
19 lyttende personer kom til festivalbiblioteket for å høre på Gaski og Bjørklund, som hadde valgt en fortellende og uformell form for presentasjonen av Anders Larsen.

Festivalbibliotekets serie med arangementer åpnet i dag med miniseminar om multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää. Tjue tilhørere hørte på de tre foredragsholderne, som hver for seg viste hvordan kunstneren hadde brukt et kunstuttrykk for å beskrive et annet, noe som skapte en fin tråd gjennom de 20 minutter lange foredragene.

John Gustavsen snakka om Valkeapää som forfatter, om hvordan han var opptatt av rom, varme og poesi i livet. Valkeapää var en som gikk foran. Han satte livet sitt på prøve, og viste at betydelig kunst kan skape politisk endring. Han mente at bak all kunst ligger ei etisk tenking, men kunsten må ha et estetisk uttrykk.
Ola Graff sa at Valkeapää  hadde en enorm betydning for den samiske joiken. Han var den første som starta med å kombinere joik og musikk, noe som førte til en kollisjon mellom stiltrekk i trasdisjonell joik og vestlig musikk. Han valgte å gå i retning jasssen, noe som viste seg å være et lykkelig valg. Valkeapää utvikla en kunstjoik som er gjenkjennelig som jiok, men som ikke er en tradisjonell joik. Under åpninga av OL på Lillehammer opptrådde han med en nylaga tradisjonell joik.
Irene snarby viste fram et av Valkeapes bilder og plasserte han i den hundre år gamle samiske kunsthistorien, hvor kunstnernes uttrykk er svært forskjellige. Det som binder dem sammen er deres samiske opphav. Valkeapääs bildekunst er fylt av former og figurer fra et samisk univers. I sine beste bilder hypnotiserer og forfører han, slik han gjør i joiken og poesien. Motivene er konkrete og utilslørte.

Etter foredraget var det premiere på Sadji, en forestilling inspirert av Nils-Aslak Valkeapääs kunst. Ann Christin Nordberg og Asbjørn Forsøget utgjør kunstnerduoen 2eina, som har laget forestillingen som senere skal tilbys elever i den videregående skolen i regi av Den kulturelle skolesekken.
25 tilskuere fikk oppleve premiereforestillingen, som ble spilt i skolens gymnastikksal. Forestillingen ble godt mottatt, og kunstnerne fikk varm applaus.

Riddu festivalbibliotek og litteraturprogram 2012

Årets Riddu Riddu-festival er vel i gang og også i år har festivalen festivalbibliotek og litteraturprogram som er laget i samarbeid med Troms fylkesbibliotek og Kåfjord bibliotek. Festivalbiblioteket i år består av biblioteket på Senter for nordlige folk og Bok- og kulturbussen i Nord-Troms.

For nærmere informasjon om forfatterne og arrangementene se vedlagt programfolder i pdf:

Riddu festivalbibliotek og litteraurprogram 2012 - programfolder


Riddus litteraturprogram - samiske skatter tas fram i Riddu Ridus litteraturprogram (Framtid i Nord 05.07.2012)

Programmet dag for dag:

Torsdag 12. juli:


12.00-13.00: Nils-Aslak Valkeapää - miniseminar - Biblioteket

13.30: Sadji - Performance - Gymsalen

15.30: Karen Anne Buljo: Ábifruvva/Havfruen - Nisga'a Longhouse

17.00-18.00: Eventyrstund i bokbussen - Pikefossen



Fredag 13. juli:

12.00-13.00: Samtale om Anders Larsen ved Harald Gaski og Ivar Bjørklund - Biblioteket


15.30-17: Inga Juuso - Biblioteket

17.00-18.00: Eventyrstund i bokbussen - Havfruen

18.00-19.00: Hivshu: Fortellinger fra Grønland - Nordlige folk lavvuen
Lørdag 14. juli:

11.00: Marry A. Somby og Laara Stinnerbom: Ammul og den blå kusinen - Nisga'a Longhouse

12.00-13.00: Frank A. Jenssen - i samtale med Aud Tåga - Biblioteket

14.00-15.00: Forfattermøte: Rawdna Carita Eira - Biblioteket

17.00-18.00: Inger Reberg: Lansering av barneboka Katta og reven - Bokbussen


Foto av Ørjan Bertelsen fra performance-forestillingen "Sadji"

Engasjert forteller og oppmerksomme barn

Fredagens eventyrstund tok plass i soverommet i jubileumsutstillinga til Marita Isobel Solberg. Ungene fikk lov av kunstneren selv å sitte i den innbydende dobbelsenga og oppleser Aud Tåga satt ved siden av, slik voksne ofte gjør når de skal lese godnattfortellinger.
Den første boka som blei lest var Fremmed av Kaia, Bendik og Trond Brænne. Det er en varm dag og dyrene på gården sliter i varmen. Da dukker det opp et fremmed dyr som ingen av dem kjenner til og som begynner å samle stokker, kvister og gjørme. Boka har elleville illustrasjoner av Per Dybvik, som også har illustrert den neste boka, Tutomaten, skrevet av Bjørn Rørvik. Boka handler om hvordan den retthala grisen og den vesle reven lager en tutomat hvor andre dyr kan pante brus og godter og få tilbake en tut- eller plystrelyd. Den siste boka som blei lest, På ville veier er skrevet og illustrert av Ragnar Aalbu. Boka handler om en gutt som sykler til bakeren for å hente boller, med seg har han Ellef. På turen heim gjennom den mørke skogen skjer det ting.

Gaski om Valkeapää

Som seg hør og bør markerer festivalbiblioteket at det i år er ti år siden Nils-Aslak Valkeapääs død. Vi har invitert Harald Gaski som er en av våre fremste Valkeapää-kjennere og som også var en av hans personlige venner til å fortelle. De ca 25 tilhørerne fikk høre et engasjerende foredrag om multikunstneren. Og de som vil høre mer kan komme igjen lørdag klokka 14.00 og høre foredraget " My home is in my heart, and it´s often at an international airport" som holdes på engelsk.

Eventurstund med Ánte Mihkkal Gaup

En av årests eventyrstunder ble holdt av Ánte Mihkkal Gaup. Han opptrådde som sitt alter ego Juffa og hadde ungene i sin hule hånd. Ungene fikk selv velge hvilken av historiene de ville høre, med unntak av den hvor Juffa møter Stallo, for den trodde han bele for nifs. Men etter at han hadde fortalt, eller rettere sagt spilt, den første historien krevde ungene å få høre stallohistorien. Og det fikk de. Som dere ser fikk han god kontakt med ungene etterpå. Her smaker de på saltet som de fant i sekken hans.